Elever fra 15 land i samme klasse

De kommer fra tre verdensdeler og representerer mange folkeslag og kulturer. Men de har samme mål: Lære seg godt nok norsk til å begynne i vanlig videregående opplæring.

De 29 elevene i innføringsklassen for minoritetsspråklige på Time vidaregåande har høyst ulik bakgrunn.

Åtte av elevene er polske og seks fra Litauen. Tre er fra Palestina. Resten av klassen er fra Thailand, Sri Lanka, Eritrea, Island, Italia, Filipinene, Iransk Kurdistan, Irak, Russland, Palestina/Libanon, Usbekistan og Kapp Verde. (Klikk på bildene for å gjøre dem større)

Noen kom som flyktninger, andre har foreldre som jobber i Norge. Hver har de sin egen historie.

SPRÅKMIKS
Noen har vært i Norge i et år eller to, mens andre er helt ferske og forstår lite av språket vårt.

Derfor går det i en blanding av norsk og engelsk i klasserommet, og den som er heldig å ha medelever fra samme land, kan alltids få litt tolkehjelp.

I klasserommet står pultene tett i tett. Men inntrykket fra det trange klasserommet stemmer lite med det nyhetene fokuserer på når ulike religioner, kulturer og skikker er samlet på et begrensa område.

FÅ PROBLEMER
Her er konfliktene få. Kanskje fordi alle har ett og samme mål?

De vil gjerne komme seg videre i ordnær videregående utdanning, og da må norsk-kunnskapene være gode nok.

– Vi har tre grupper, en for nybegynnere, en for de som kan litt norsk og en gruppe for de flinkeste. De må til slutt bestå en norsktest som så åpner døra inn i videregående opplæring, forteller Frøydis Skjold.

Sammen med Chantale Häussler er hun kontaktlærer for innføringsklassen.

– Hvor lang tid tar det å lære seg godt nok norsk til å få vanlig skoleplass?

– Ingen er like. Noen lærer norsk på få måneder, andre bruker år, forteller Skjold.

LES MER:
Hun snakker engelsk, arabisk og russisk. Likevel står 18 år gamle Miryam opp før fem om morgenen for å lære seg norsk på Time vidaregåande skole.

Snart kan du møte henne her på nettsidene.