Same-opprør
på skolekino

I begynnelsen av mars skal VG2- og VK2-elevene på kino i Storstova og se filmen «Kautokeino-opprøret». Skolen betaler kinobilletten.

Vel tre uker etter premieren topper Kautokeino-opprøret ennå lista over de mest besøkte kinofilmene. Nær 200.000 har til nå sett filmen om sameopprøret i 1852.

Regissør Nils Gaup har fått mye ros for å løfte fram dette mørke kapittelet i norsk-samisk historie. Men gir framstillingen hans et riktig bilde av konflikten?

«VILDE DYR»
8. november 1852 drepte en horde illsinte samer handelsmann Carl Johan Ruth og lensmannen i Kautokeino. Samme dag skrev sogneprest F.W. Hvoslef brev til fogden:

«I Morges stod jeg og talede med min Kone i Kjøkkenet, saa komme pludselig Mad Ruth og Pigen Anna løbende ind, skrigende, at de dræbe Ruth. Jeg løb øieblikkelig derhen og saa da strax Ruth liggende udstrakt paa Gaarden, medens en Hob, der lignende vilde Dyr, stode og slog ham med Stokke i Hovedet.»

Les hele brevet her.

POLITISK FILM
Nils Gaup har en noe annen vinkling enn sognepresten, som opplevde at han og familien ble «bundne om Fødderne og risede saaledes overalt især i Hovedet, at jeg undertiden var bange for min Forstand».

Gaup har ønsket å formidle samenes fortelling om hvordan de ble utnyttet og undertrykket så til de grader at det førte til opprør og drap. Og han mener filmen har et politisk budskap som gjelder ennå.

– Beiteområder blir stadig skviset av gruvedrift og andre «framskritt». Sånn sett har «Kautokeino-opprøret» klare tråder helt opp til dagens situasjon. Det gjelder også for andre urbefolkninger, som opplever tilsvarende, for eksempel på grunn av oljeutvinning i Russland.

Og det viser seg jo at regnskogen blir best tatt vare på der hvor det bor mennesker. Urbefolkningene har alltid vært opptatt av å beskytte jorda, sier Nils Gaup til ABC Nyheter.

USKYLDIGE OPPRØRERE?
Også forfatter og skribent Morten Størknes mener at filmen handler om vår egen tid, men han sier at den framstiller fortiden helt feil. Han kommenterer i Bergens Tidende at Gaup skildrer same-opprørerne så uskyldige og engleaktige at det hele virker mot sin hensikt.

Opprørerne var motivert av religiøs fanatisme og hadde en vilje til vold som minner om Talibans, mener Størknes.

LES MER:

• Aftenbladets anmeldelse av Kautokeino-opprøret.
• Morten Størknes’ kritiske kommentar i Bergens Tidende.
• Omtale og trailere på filmweb.no
• Mer info fra Statsarkivet om opprøret og andre forhold rundt Kautokeino-samfunnet rundt 1850.

Mari Boine har laget filmmusikken. Se musikkvideo her:
(NB: YouTube er sperra på det trådløse nettet på skolen)