Tove, en dagravn med god tid og sofa

Tove har rusla rundt blant elevene på Time vidaregåande i mer enn tre år. Først nå skjønner jeg hvor mye hun betyr for dem.

Det var under Venn1-opplegget om mental helse det gikk opp for meg. Elevene ble spurt om de visste hvor de kunne få hjelp hvis de hadde problemer.

– Tove, kom det fra flere hold i salen. – Me går te Tove.

Etterpå. Vi hadde akkurat satt oss ned i det tomme auditoriet for et improvisert intervju. Døra går opp og en elev stikker huet inn.

– Hei Tove! Ha ein fine dag!

ALTID PÅ JAKT
Utenfor D-bygget skjer det samme. Gutta kommer og slenger armen rundt aksla hennes. Alle kjenner visst Tove. I allefall elevene. Blant lærerne er hun faktisk mindre kjent.

Det er kanskje ikke så rart, for miljøterapeut Tove Ellingsen jobber når vi lærere hviler. Når drøsen går på lærerrommet og det supes av kaffikoppene, finner du Tove i kantina, på Bowlingen eller ute på en av plassene der røykerne møtes.

Regner det, rusler hun gjerne rundt i gangene. Alltid mest mulig tilgjengelig for elever som kan trenge et voksent menneske der og da.

DAGRAVN
Sammen med de sosialpedagogiske rådgiverne er Tove støtte for alt som ikke har direkte med fag å gjøre. En slags natteravn på dagtid, en dagravn. Kontakten hennes med elevene er mental Ibux og smøreolje i skolens mentale maskineri.

– Jeg er som poteten, trives over alt og kan brukes til det meste, melder Tove til gjengen vi treffer utenfor Timehallen.

– Tove e’ goe, sier de tre under paraplyen, Kine, Tor Atle og Phillip.

– Hun har alltid god tid til oss, er lett å snakke med og kan hjelpe oss videre til rådgiveren om vi trenger det.

– Og så er sofaen hennes så god!

SVART SKINN
Går du opp trappa i A-bygget på Time vidaregåande og rett fram, havner du rett på kontodøra til miljøterapeuten. Innenfor er den nevnte sofaen, noen ganger er full av elever som fjoller og ler.

Andre ganger sitter noen der aleine og får tømt hjertet og hodet for tunge opplevelser før du rusler tilbake til klassen.

– Ingenting er for lite, noen vil bare si hei. Og ingenting er for stort. Det er bare å komme, sier Tove.

EN GRUNN FOR ALT
– Hva har du å si til lærere som noen ganger synes en elev kan være ufordragelig, uforskamma og vrang?

– At alt har en årsak. Atferden til ungdommen kommer av noe. Kanskje sover han dårlig om nettene. Kanskje har hun krangla med mora eller kjæresten.

– Det bor noe positivt i absolutt alle. Og det er ganske mye som går an å løse med litt humor, et glimt i øyet eller et smil, sier Tove.

Så rusler jeg ut av terapeutens hule, men det tror jeg knapt hun merker. Fire elever fra restaurant- og matfag har dumpa innom for å prøvesitte sofaen hennes, og Tove er alt i drøsen.

Av Ståle Madland Schjelderup